Slik skapte vi ”Neste generasjons baderomsinnredning”

BADEROMMET – HJEMMETS MEST UTSATTE MILJØ

På INRs kvalitetsavdeling er baderommet synonymt med ”hjemmets mest utsatte miljø”, delvis fordi det brukes så utrolig mye og delvis fordi fuktnivåene slår nivåene i hjemmets øvrige rom med glans. Innredningen må derfor kunne tåle betydelig mer enn tv-benken i stuen eller til og med kjøkkenskuffene.

Dessverre er det mer regel enn unntak at dagens baderomsmøbler tar skade på en eller annen måte allerede før garantitiden er over – ikke sjelden med fuktskader som resultat. Kanskje har akkurat du opplevd dette og er på leting etter en mer langsiktig og holdbar løsning, men vil gjerne lese deg opp på alternativene før du tar en beslutning. Det er tross alt en stor investering å renovere bad.

VELKOMMEN INN I VÅRT LABORATORIUM

Som markedsledende på dusjløsninger var testing og dokumentasjon ikke noe nytt for oss, men akkurat når det gjelder møbler så vi at vi kunne gjøre mer og innså raskt at det merkelig nok ikke fantes så mye å gå ut fra når det gjelder standarder for et så utsatt rom som jo badet er.

I løpet av et knapt år jobbet våre innovatører, produktutviklere og kvalitetsspesialister på heltid med å sette seg inn i alle eksisterende bransjestandarder, føre dialog med bransjeorganisasjoner for tremøbler og treleverandører samt klargjøre og forberede for de kanskje mest omfattende tester av baderomsinnredning som noen gang har blitt gjort.

Vi var fast bestemte på å komme til bunns i bransjens nåværende kvalitetsproblem, forhåpentligvis med det endelige målet å kunne lage og levere et helt nytt kvalitetsnivå innen baderomsmøbler; Neste generasjons baderomsinnredning.

SPØRSMÅL: SPILLER TRETYPEN NOEN ROLLE?

I laboratoriet vårt i Malmø – INR Lab – lot vi trekomponenter fra samtlige av markedets vanligste baderomsmerker (inklusive våre egne eksisterende) ligge i vannbad slik at vi kunne sjekke hvor godt de tålte fukt. Med jevne mellomrom målte vi fuktskadenivåene og kunne konstatere at samtlige svellet; Uansett fabrikat og uansett om komponentet ble sagt å være ”fuktbestandig” eller ikke. Vi kunne dermed konstatere at fuktresistensen ikke ligger i treverket, men i overflatebehandlingen – dvs lakken – noe som førte oss videre i prosessen og jakten på den perfekte lakken.